Vi ser at tangen noen steder er stor og andre steder liten. Noen steder har den mange blærer (hvis det for eksempel er en blæretang). Andre steder har den nesten ingen blærer i det hele tatt. Dette kan skyldes ulike ting. Kanskje isen skurer bort tangen om vinteren noen steder? Da får den ikke vokst seg så stor. Andre steder vokser den i fred og ro. Noen steder er det kanskje så mye bølger at blæretangen ikke trenger blærene.
Vil dere hjelpe oss med å finne ut mer om dette? I denne oppgaven kan dere for eksempel finne fem tangplanter av den samme arten. Dere trenger ikke plukke dem. Bare la tangplantene bli værende mens dere gjør undersøkelsene. De fem plantene bør være minst én meter fra hverandre. Du kan ta to lange skritt hvis du er usikker på hvor langt én meter er.
Deretter skriver dere ned på et skjema hvor dere er. Gjør dette så nøyaktig som mulig, og tegn gjerne inn på et kart. Skriv også hvilken tangart du har valgt (for eksempel blæretang, sagtang eller grisetang).
På hver av de fem tangplantene skal du først finne den lengste «grenen» i tangklasen. Deretter måler du lengden på den, fra bakken og opp til den høyeste tuppen. Så kan du telle antall blærer på denne «hovedgrenen» (hvis det er blæretang eller grisetang du har funnet). Hvis dere syns det er vanskelig å telle blærene, kan dere nøye dere med å måle høyden. Det er også verdifulle data for oss.
Hvis det er flere arter på samme sted, kan dere gjøre det samme for flere av artene. Dere kan gjerne ta alle artene dere finner! Men husk at det er viktig å måle flere planter (gjerne så mange som fem) av hver art. Grunnen til det er at vi trenger nok data for å være sikker på at det ikke bare er en «raring» dere har funnet. Det er nemlig viktig å vite at det dere finner er litt typisk og gjelder flere. Vi forskere kaller dette for «representative data».
Vi kan lage et skjema til dere som er enkelt å fylle ut. Vi blir også gjerne med ut første gangen, så dere er sikre på at dere forstår hva dere skal gjøre.
